PROSJEKTET ”Grenseløs historie”
Reproduksjon av Norske forsvarsverk (tegninger) 1660 - 1939

PROSJEKTET
Det er arbeidet ett års tid med å se på muligheter til å reprodusere tegninger som tilhører Ingeniørbrigaden over Norske forsvarsverk. Tegningene er arkivert hos Riksantikvaren i Oslo. Tegningene i seg selv har hatt en unik historie og blitt ”gjenoppdaget” flere ganger. Nå er de systematisert (1991) og arkivert under trygge forhold (hos Riksantikvaren), men de begynner å komme i en dårlig forfatning og er i fare for å bli ødelagt. For hver gjennomgang eller forflytning står de i fare for å bli påført ytterligere skader, blekket begynner å gå inn i papiret og kan lett bli uleselig.

Dagens teknikk på reprodusering av bildene er ikke tilfredsstillende da de må flyttes ut av huset og faren for skader øker betydelig.

HVA INNEHOLDER SAMLINGEN
Størstedelen av tegningene er fra 1700-tallet. De fleste er vakkert utført med tusj/tusjlavering og/eller som akvarell på tykt hollandsk eller norsk vannmerket papir. Den nevnte samlingen består av totalt 1622 tegninger fra totalt 17 ulike festningsverk fordelt på ulike steder i landet, men med en naturlig tyngde av Oslofjord og Svenskegrense-området. Tegningen er svært detaljerte og inneholder også mye tekst og kartskisser. De viser også svært detaljer om fundamentering og konstruksjon av de ulike byggverk.

Akershus festning 393
Basmo festning /skanse 9
Bergenshus festning 112
Blaker skanse 46
Carl Johans Vern 49
Elverums befestning 11
Fredrikstad festning 325
Fredriksten festning 217
Fredriksvern 45
Kongsvinger festning 124
Kristiansand befestning 114
Kristiansund batterier 17
Langøya kalkverk 3
Nyholmen skanse 2
Trondheims befestning 137
Utlandet (Karlsten & Samsø) 2
Vardøhus festning 16
TOTALT 1622

SELVE PRODUKSJONSPROSESSEN
Som et grunnlag for et forprosjekt har vi sett på dagens måte å reprodusere bilder på. Denne er preget av svært teknisk utstyr, mange maskiner, som igjen mye fagkunnskap og blir ofte for dyr for at større samlinger som her kan la reprodusere. Vår teori er testet ut i praksis i en liten skala. Ved hjelp av siste type digital speilreflekskamera, nye lagringsformater og spesialprogram. Kan bildet bli avbildet i svært høy kvalitet. Selve trykkprosessen blir utført gjennom et spesialraster og direkte på trykkplaten uten film.

Tre tidligere viktige elementer er fjernet i prosessen. Alle disse krevde dyre maskiner og spesialkunnskaper, samtidig som de kunne ofte påvirke resultatet i negativ retning, hvis det ble gjort feil eller at prosessen ikke ble rett utført. Vår nye teknikk er derfor både ENKLERE – HURTIGERE – RIMELIGERE og gir BEDRE KVALITET, samtidig som kravet til fagkompetanse blir redusert.

EKSEMPEL PÅ PROGRAMVARE BEHANDLING
Grunnet at tegningene nå er i ferd med å svekkes må en undereksponere bildet noe. Dette medfører noe mer ”støy” i bildet. Ny programvare er utviklet for å ta hånd om slike problemer og ”renser” vekk støyen på en svært skånsom måte.

Alle objektiver på kameraer har ”feil” eller gir ikke et likt bilde med rette kanter over hele bildeflaten. Her er det nå utviklet nye program som er tilpasset hvert enkelt kamera og objektiv, slik at disse feil blir justert.

SPESIALBEHANDLNGEN
Eksempelet viser hvordan tyne linjer blir klarere og mye mer lesbare. Dette er en nødvendighet for å klare å få frem lesbarheten som i enkelte tilfeller nå er i ferd med å forsvinne.

UNIKE BILDER
Tegningene er svært detaljrike som dette bildet som er fra Fredriksten festning i Halden, anno 1667 er ett av samlingens flotteste. Vi vil tro at dette kan gi interessante detaljer til de som lokalt studert dette byggverket.

SVÆRE DETALJERTE
Tegninger av bygninger er også svært detaljerte, slik at eventuelle rekonstruksjoner av selve byggverket kan gjøres enklere og mer korrekt, samtidig har de ofte viktige detaljer fra fundamenteringen. Dett kan igjen gi et bedre bilde om hvordan hus og festninger er bygget opp eventuelt med hensyn til restaurering eller gjennombygging.

3D MODELLER
I prosjektet ønsker vi, der dette er hensiktsmessig å lage 3D modeller av disse. Her er et eksempel som gjør det mulig for brukeren å snu og vende på huset via internett. I læresammenheng kan dette inspirere mange unge til å bli mer interessert i historien.

HVORDAN SÅ VERDEN UT PÅ DEN TIDEN?
Eller hvordan så verden på oss. Grenser forandres til stadighet og det samme gjør historien. Bilet av kart fra tidligere tider kunne kanskje gi en bedre forståelse av situasjonen.

HVEM – HVA – HVOR – NÅR
Ved å lagre tegninger, historie etc. etter enkle parametere, kan disse vises i ulike sammenheng senere. Det er utviklet ulike måter å kode objekter på som kan gi fine effekter i ettertid.
  • HVEM - Person/Bygning/Bilde
  • HVA - Bransje/Tema/Aktivitet
  • HVOR - Nøyaktig posisjon
  • NÅR - Skjedde det / Skjer det
  • STEDET ER DET SAMME
    Hva med å kunne grave seg ned i historien på ett og samme sted å få ulike detaljer frem i lyse. Dette er hjelpemidler som kan gjøre det enklere å lære eller å se ting i en annen sammenheng.

    ENKLERE LÆREMIDLER
    Kanskje en ny måte å lære kongerekken på? Eller enklere å ha informasjonen der og da.

    NØYAKTIG POSISJON
    Til mer nøyaktig dette arbeidet gjøres, til mer interessant informasjon kan senere legge til med hensyn til detaljer.

    VI KAN FÅ NOE Å HENGE INFORMASJONEN PÅ
    Hva skjedde når?



    SETTE TING PÅ KARTET
    Gjennom EU-prosjektet Suportnet ble det satt over 15.000 elementer på kartet med videre link til internettsider. Dette var bare en begynnelse. Her er et eksempel på historisk informasjon som kan vises frem hvis bildene blir rekonstruert på rett måte og satt i system. Kan det lages linker fra kartet til disse unike bildene og derifra til ytterligere tekst og forklaringer vil dette kunne føre med seg ytterligere muligheter til detaljinformasjon.

    AGGERØ FORT
    Det er mange tegninger i samlingen som viser med svært mange detaljer hvordan dette så ut. I dag er det kun noen ruiner på stedet. Kan vårt prosjekt gjøre det mulig, ved at tegningene kommer frem i lyset, at dette blir rekonstruert i sin helhet. Det viktigste er helt sikkert at slike detaljer blir tilgjengelig for allmennheten.

    HVORDAN SÅ LANDET UT 1630
    Kan vi samtidig finne frem til tidsriktige kart kan vi kanskje samtidig gi ytterligere historisk perspektiv. Hvem hørte sammen og hvor gikk grensene. Vi vet at det ligger en mengde tilsvarende tegninger i København som skal dekke de områdene som ikke er i Norge i dag og det er dette vi ser at kan være en interessant oppgave for Bohuslän Museum eller Ekomuseum Gränsland og arbeide med.

    HAR VI DEN SAMME HISTORIEN?
    Som en videreføring av dette prosjektet ser vi helt klart at vi må se på andre områder. Vi har luftet dette for andre tidligere partnere i bl.a. de Baltiske land og disse viser helt klart en interesse for dette. Mye er rekonstruert, men det gjenstår en mengde arbeid. Mye tyder på at det har tidligere vært mange reisende i ”borgbygging” i hele Europa. Kanskje dette kan sette vår historie i et annet lys ved at nye detaljer kan komme frem. Hvem har skrevet historien? Hva skjedde egentlig? Hvem har påvirket hva vi skal tro i dag?

    GÅR VI LENGER TILBAKE
    Ved å grave seg ned i historien, kan vi da finne nye momenter som gjør historien mer spennende å lære for de unge i dag. Hvordan kom vikingene seg til Miklagard gjennom Østerled. Hadde de kart? Hvordan så disse ut? Kan dette være ting som påvirker dagens turistnæring og interesse for å oppsøke noen nye spennende reisemål?

    BILDENE BØR PREGE MANGE HJEM
    Mange av tegningene er svært dekorative og bør komme ut til folket. Vi vil tro dette i seg selv kan gi en stor interesse for dette prosjektet. Hva med å gjennomføre ulike utstillinger med resultatet av arbeidet i sitt rette element? Trolig vil dette føre til at historien kan få mange nye kapitler. Mange eldre, spesielt innen forsvaret sitter i dag med mye informasjon som kan krydre disse bildene. Hvis ingen ting gjøres nå, mens disse ennå lever, kan mye av dette forsvinne for all evighet.

    HVORDAN SPRE INFORMASJONEN?
    Vi ønsker å finne mange effektive kanaler for spredning og tilgjengliggjøring av disse bildene. Internett er et fantastisk medium som gir denne mulighetene til å korte avstanden. Bildene bør være tilgjengelig for flest mulig i flest mulig formater og fasonger. Hvor skal grensen gå? Prosjektet bør sette opp noen retningslinjer med hva som er fornuftig i denne sammenheng. Det bør foretas en risikovurdering med hensyn til hvor bra oppløsning av tegningene som bør være tilgjengelig etc.

    HVEM KAN BIDRA I PROSJEKTET?
    Vi ønsker flere relevante bidragsytere som alle kan ha nytte av resultater fra dette prosjekt i ettertid.

    RIKSANTIKVAREN
    Forsvarsbygg, Skifte Eiendom, Nasjonale Festningsverk *
    Forsvarsmuseet  
    Halden kommune  
    Fredrikstad kommune (Opplev Fredrikstad) *
    C-Map Geotalk AS *
    Våler Utvikling AS *
    Flisa Trykkeri AS *
    3angle AS *
    Fjording AS *
    Bohusläns Museum/ Ekomuseum Gränsland *
    Carlstens Fästning  
    Dals-Eds kommun  
    Svenska Sjöarkivet *
    *) De som valgte å delta i forprosjektet
    Har du innspill med tanke på andre partnere i hovedprosjektet, setter vi pris på om du tar kontakt med oss. jonnybunes@hotmail.com

    HVA BØR EN KUNNE FÅ UT AV PROSJEKTET?
    - Informasjon om at bildene finnes og at de etter at de er digitalisert kan være tilgjengelig for mange uten at dette kan skade de originaler som finnes, slik tilfellet er i dag. - De kan klargjøres for en rekke nye formål, bla. til å samle inn ytterligere informasjon om festningsverkene. - Informasjon som er i ferd med å forsvinne ved aldring kan nå gjenskapes før det er for sent. - Arbeidet bør kunne aktivisere andre til å benytte dette i innsamlingsarbeide på de lokale stedene dette dreier seg om. Som eksempel venneforeninger, historielag etc. - Dokumentere de teknikker som utvikles i prosjektet, slik at disse teknikker kan benyttes av andre i tilsvarende reproduksjonsarbeider.

    ØKONOMI
    Det tas sikte på å legge inn en søknad om støtte gjennom Interreg IIIA. Dette tar for seg i første omgang grenseområdet mellom Norge og Sverige og spesielt strekningen langs kysten fra Moss til Uddevalla og opp langs grensen til Akershus grense. Søknadsfristen er satt til 25. februar og prosjektet har en totalrammen på ca 50 mill. Hvor stort støtte vi søker om til dette prosjektet vil være avhengig av hvor mye egeninnsats i form av timer og kontanter som en selv klarer å skaffe frem innen søknadsfristen. Se også: www.interreg-sverige-norge.com

    UTVIDELSE AV PROSJEKTET
    De tas sikte på å lage prosjektet på en slik måte at det vil være naturlig å utvide arbeidsområdet til å gjelde et større geografisk område hvor spesielt Baltikum og hele Østersjøområdet kan komme inn som et aktuelt område. Vårt foreløpige arbeid har vist at det er svært mange likhetstrekk i festningsarbeidet i disse områdene.

    - til hovedside